En compadre med en 250 crosser ringte og ønsket selskap for litt gruserier. Jeg tygget ferdig lunsjen og satte kursen mot nabobøgda, temperaturen lå og lusket på de laveste marginene men med varmt vær ,mye vind og ingen nedbør i det siste så var veiene tørre og friksjonerte.

Etter å ha blitt lurt utpå et jorde med masse frosne traktorspor i dyp gjørme, så var det bare å medgi at uten knaster i gummien var dette forsøket fullstendig friksjonsfritt. Etter en liten detour på et traktår-tråkk som også var svært så frosset så var i alle fall dempe-egenskapene på en crosser vs. en multi-tool observert, jeg hadde i alle fall en dansende følelse i 90 km/t på humpete frossenvei. Vi endret kurs og innstilling, og dro te sæters.

Utsikt – Måndalen

Første kommentar fra min medrytter etter at vi kom frem til snupunktet; «Beste turen til nå 🙂 :-)»

Sætergutan

På returen mens mørket startet på jobben med å kjøre uten frontlys litt vanskeligere var vi innom en liten sidevei, her skjedde det noe rart for mens jeg tok litt landskapsbilder så knipset jeg en mystisk «GhostRider» på den samme veien. Lokale kilder sier at denne rytteren har kjørt hvileløst rundt i skogene så lenge de kan huske… Skummelt…

GhostRider

Dette var nok siste bonus-kjøre-dagen på en stund, Kong V. står og banker på vidda.

Været fom 03.01.16